Usikker eller selvsikker

Innlegget er i kategorien Tanker og meninger

Da jeg var "ung", sånn 15-16 år, hadde jeg en tendens til å kle meg i litt for trange klær, både bukser og topper. Jeg hadde en frikete stil, med alt fra batikk til netting og neonfarger, i tillegg til kullsvart hår. Jeg ville skille meg ut. Jeg prøvde mitt hardeste for å se tynnest mulig ut, og bli lagt mest mulig merke til. Med mine da 42 kilo var jeg "smellfeit", det var i hvert fall dét speilbildet viste. At beina stakk ut på underarmene og fettprosenten var ca. null, var ikke øynene mine i stand til å se. Det eneste som stod i hodet mitt var å få oppmerksomhet, kle meg slik at folk la merke til meg og tenkte at "shit, hun var tynn!" At noen kommenterte det, gjorde meg glad og lykkelig langt inn i sjelen.

I ettertid, ved å tenke tilbake og se på bilder, kan jeg ikke fatte hva som stod i hodet på meg. For min del er det helt klart at det hele bunnet ut i ekstremt lav selvsikkerhet og selvfølelse. Det å bli kalt stygg kontinuerlig opp igjennom oppveksten, gjør noe med en ung og usikker jente. Jeg visste jo at jeg ikke kunne gjøre noe med ansiktet, så da ble målet å endre på kroppen for å tiltrekke meg oppmerksomhet.

Som 27-åring kan jeg føle meg dum når jeg tenker tilbake på hvordan jeg oppførte meg og kledde meg. Men jeg ikke flau over det. Det er en grunn for alle måter å oppføre seg på, uansett hvilken retning det dreier seg om. Min grunn var mobbing, dråpen som fikk begeret til å renne over. Jeg unnskylder det også med at de aller fleste tenåringer har en periode hvor de tester ut grenser, både i forhold til regler, men også i forhold til klær. Hvem har vel ikke eksperimentert med både hårfarge, svart sminke og korte topper?

Ut i fra min egen erfaring, vil jeg påstå at som tenåring, reflekterer ofte klesstilen hvordan man har det inni seg. Hvis man følger strømmen fordi man ikke vil være utenfor, er man veldig ofte usikker på seg selv. Hvis man kler seg i klær som automatisk tiltrekker seg oppmerksomhet, føler jeg at det tyder på at man sliter med seg selv, og bruker klærne som et rop om hjelp.

Det kan hende at det ikke er alderen det dreier seg om, kanskje det rett og slett bare er tiden vi lever i. Vi har kommet til 2012, og jeg elsker at man kan kle seg i akkurat det en selv ønsker uten at noen (de aller fleste i hvert fall) reagerer på det. I 2012 er det lov til å skille seg ut, det er kult å tørre å være annerledes. Det er en utrolig viktig og vesentlig del av det å skulle utvikle seg selv. Man har lov til å velge retninger man egentlig bare drømmer om, man har lov til å ha troen på seg selv, og man blir beundret for det. Jeg digger det, og jeg håper av hele mitt hjerte at det fortsetter slik. På samme måte som jeg håper at det faktisk er fordi vi har kommet til 2012, og ikke fordi jeg har blitt 27 år og "bare" ser det annerledes enn jeg gjorde for ti år siden.

Jeg er egentlig langt i fra noe godt eksempel, jeg sliter fortsatt med selvfølelsen, jeg ser fortsatt Mona-med-litt-for-mange-kilo i speilet, selv om jeg vet at det ikke stemmer. Men etter å ha utviklet spiseforstyrrelser som femtenåring, er det noe som alltid vil henge over meg selv om det er noen år siden jeg kastet opp maten for siste gang. (!) Det er som en skygge i bakgrunnen, en liten djevel som sitter på skulderen og forteller meg at jeg må ikke tro at jeg er tynn, hvis jeg skulle finne på å føle meg fin. Men jeg vet at livet dreier seg om langt mer enn kropp og utseende. Jeg vet også at det aller viktigste for å være vakker, er nettopp det å føle seg bra. Det er ingenting som kan måle seg med en kvinne som utstråler selvtillit, er rak i ryggen og går med hodet høyt hevet. Ikke en modellkropp, ikke struttende pupper, ikke lange englelokker. Den vakreste kvinnen er den selvsikre!

Dette ble veldig langt, med veldig mange avsporinger, men det er godt å kunne reflektere litt innimellom. Jeg vet egentlig ikke helt hva jeg ville oppnå med dette innlegget, kanskje bare fortelle at vi er alle forskjellige, og det viktigste for å ha det bra med seg selv, er å være trygg og selvsikker, følge drømmene og rett og slett bare være seg selv. Godt nyttår alle sammen, snakkes i 2012:-) 

Nyttårsforsetter

Innlegget er i kategorien Tanker og meninger

I fjor skrev jeg dette innlegget, med nyttårsforsetter som var sånn noenlunde realistisk. Jeg tenkte at jeg skulle skrive et innlegg for neste år også, men først en liten gjennomgang av listen fra i fjor!

Shoppe mindre.
Tja. Jeg vet ikke helt, jeg. Jeg tror faktisk at jeg i det store og det hele har shoppet mindre i år, men jeg har vært veldig periodeshopper. Men jeg har vært flinkere til å shoppe mindre spontant, og bruker vel i grunnen alt (det meste) jeg har kjøpt i året som har gått.

Trene mer.
Hehe:-) Kan noen sende over en personlig trener, takk? Jeg klarer ikke å finne en treningsmetode som passer for meg og som jeg trives med. Det eneste jeg virkelig elsker, er å danse. Men jeg føler ikke at jeg har kapasitet til å begynne å danse aktivt, jeg er sikkert for gammel også... De tre kiloene som skulle bort, er borte da, så noe må jeg ihvertfall ha gjort riktig.

Spise sunnere / mer variert / drikke mer vann.
Her kommer periodefenomenet fram igjen. Jeg har nok spist mer variert, og sunnere i perioder, hehe. Vann er jeg fullstendig håpløs på å drikke, og der må jeg virkelig skjerpe meg (til neste år også...)

Tilbringe mer tid i fine klær.
Det har jeg definitivt gjort! Et stort check! Problemet er at jeg er håpløs på å få tatt bilder av det når jeg virkelig føler meg fin. Skjerpings igjen.

Skrive mer musikk.
Et stort check igjen. Det har jeg absolutt gjort. Har skrevet flere sanger i løpet av året som jeg er veldig fornøyde med. Noen ble til etter en forferdelig hendelse, men det er ofte de sangene jeg skriver når jeg er trist, som blir best.

Ta flere bilder.
Check check check.

Smile mer.
Check igjen, hurra:-)

Være flinkere til å ordne meg på håret.
Superfail, oops... 

Ellers skrev jeg at jeg hadde planer om å få meg en jobb, noe jeg fikk. Verdens beste faktisk. Dessverre var det et vikariat som bare varte i 7 mnd, men det var definitivt de beste 7 mnd jeg har hatt på lenge. Jeg fikk ny jobb med én gang da, og får jobbe med det jeg elsker å jobbe med, og det er veldig bra. Dette er også et vikariat, men med mulighet for fast ansettelse, så da krysser jeg fingrene for at 2012 gir meg en fast jobb:-)
Punktet om at jeg hadde planer om å holde huset ryddigere, hopper vi elegant over.

Men nå - over til neste år!!!
I år 2012 skal jeg... 


...stresse mindre. Jeg har en tendens til å se veldig svart/hvitt på ting, og hvis jeg begynner å stresse, kjennes det til tider ut som om hele verden raser sammen. Det er en smule slitsomt, så det må jeg virkelig prøve å slutte med.


...ta flere outfitbilder. Jeg er ikke fotogen en plass, så jeg må rett og slett øve meg:-) Tenk så moro å vise til barnebarna om sånn hundre år:-)


...ta en ny tattovering. Det har jeg drømt om i flere år, og nå er jeg ikke langt unna å finne den perfekte. Det er noe jeg virkelig har lyst til å gjøre i 2012, så her må det spares:-)


...tenke både en og to og syv ganger gjennom det, før jeg kjøper nye klær og sko. Jeg må bli flinkere til å se om jeg har noe fra før som det vil passe sammen med, om jeg kommer til å bruke det mer enn tre ganger, om jeg egentlig har lyst på det eller om det bare er en "i vinden-ting" som jeg bare ha, osv. Jeg har store planer om å rydde klesskapet med hard hånd, og kvitte meg med alt jeg ikke bruker. Jeg har så mange ting jeg tenker at jeg kanskje får bruk for en dag, og så blir det bare liggende bakerst i skapet i flere år. Det er virkelig unødvendig, så det skal vekk. (Da trenger jeg jo kanskje nye klær og får en legitim grunn til å shoppe, hehe:-p)


...fortsette å skrive musikk. Det er en stor del av livet mitt, og fungerer som terapi for meg. Jeg har ingen planer om å slutte med det, så jeg må øve meg på å "skrive på kommando" også, og ikke kun løpe til gitaren når det dukker opp en sang i hodet mitt som jeg må skrive ned med en eneste gang.


...gifte meg!!! Hihi, det er ikke noe nyttårsforsett akkurat da, men jeg måtte bare skrive det, for 2012 er faktisk året jeg blir gift! Shit, hehe:-)

Har dere noen nyttårsforsetter?

Hver alder har sin sjarm

Innlegget er i kategorien Tanker og meninger

Da jeg var liten, gledet jeg meg til å bli stor. Da jeg gikk på ungdomsskolen, gledet jeg meg til videregående. Da jeg var 16, gledet jeg meg til å bli 18, og så var det 20. Da jeg møtte min kjære, gledet jeg meg til den dagen vi skulle få barn. Så fikk vi det, og jeg ønsker meg fortsatt flere barn. Etter noen år, gledet jeg meg til vi skulle gifte oss, og det skal vi plutselig om åtte måneder. Fortsatt gleder jeg meg til den dagen vi kan kjøpe hus.

Da mine to vakre barn var noen uker gamle, gledet jeg meg til de ble litt større slik at det gikk an å få bedre kontakt med dem. Da de ble større, gledet jeg meg til de ble noen år, slik at det gikk an å kommunisere med dem og ha samtaler med dem. Da det ble noen år, gledet jeg meg til de skulle bli ferdig med trassalderen;-)

Hehe, neida. Men poenget mitt er egentlig at jeg innser at jeg har gått gjennom hele mitt 26 år lange liv og gledet meg til det som skal skje, istedenfor å glede meg over livet akkurat der og da. Jeg går alltid rundt og higer etter noe. Jeg tar meg ikke tid til å virkelig nyte de små øyeblikkene og kjenne på livet, og se at jeg har det så utrolig fint, med så mange fantastiske mennesker rundt meg. Jeg har verdens beste familie, vi har et fint sted å bo, og vi klarer oss fint selv om vi ikke bor i et hus. Jeg har en helt utrolig bra jobb hvor hver eneste en av kollegaene mine er unike og herlige mennesker. Jeg er kreativ og oppfinnsom, og har god nytte av akkurat det i veldig mange sammenhenger.

Jeg har jo faktisk alt jeg trenger. Jeg er så heldig, og jeg skal bli mye flinkere til å sette pris på livet akkurat her og nå. For det er her og nå jeg lever, ikke i fortiden, og heller ikke i fremtiden. Akkurat nå er viktigere enn alt annet.

one piece left

Innlegget er i kategorien Tanker og meninger



Det er i grunnen ganske fascinerende, dette "fenomenet" med bare én bit igjen.
Du kommer på fest, og på bordet står det en skål med sjokoladebiter.
Alle kaster seg over den som om de aldri har sett sjokolade før.
Sakte men sikkert minsker det i skålen, og plutselig ligger den der, den ene biten som ingen tør å ta. Så da sitter man der med store øyne og stirrer på sjokoladen, på hverandre, med forhåpninger i blikket og anspente bevegelser - tør jeg?
Alle venter lenge i stillhet helt til en ærlig sjel, sånn ut av det blå, strekker seg mot skålen, fører biten mot munnen og sier så fint at siden ingen andre vil ha den, kan jeg like godt spise den selv.
Skuffelsen sprer seg i rommet idét alle lener seg tilbake i sofaen med et sukk, og med manglende
sjokoladesmak i munnen.....;-)

make a difference

Innlegget er i kategorien Tanker og meninger


Source: Plan Norge

"Å være Plan-fadder er en personlig og meningsfull måte å hjelpe på. Du er fadder til ett barn, men ditt månedlige bidrag på kr 250 går til å utvikle hele lokalsamfunnet der barnet bor. Du kan være fadder alene eller sammen med andre, og du bestemmer selv hvor lenge fadderskapet skal vare."

Det koster 8 kr dagen å være Planfadder, og det utgjør så utrolig mye mer for fattige lokalsamfunn enn det gjør for oss. Jeg har vært fadder i seks år, og er fadder for en nydelig jente fra Sudan som er like gammel som datteren min. Hun har også en lillesøster som er like gammel som lillebror her i huset, så det er kjempespennende å følge dem og holde kontakten. Hvis man ønsker å besøke fadderbarnet sitt, er også Plan behjelpelig med alt av det praktiske.

Jeg anbefaler alle som har mulighet til å bli Planfadder! Som det står på bildet - I et barns lille verden er du den store forskjellen. Det er virkelig sant! Jeg husker at jeg besøkte et barnehjem da jeg var i Bulgaria for åtte år siden, og det var utrolig sterkt. De små, uskyldige barna ble overlykkelige av en bitteliten sjokoladebit, og de klamret seg fast til oss som om de ønsket at vi aldri skulle gå. Vi var mange som gråt da dagen var over. Jeg husker at jeg skulle ønske jeg kunne tatt med meg alle sammen hjem og bare passe på dem. Dessverre fungerer det ikke sånn, men det finnes andre måter å hjelpe på - som å bli Planfadder.

Ønsker du å bidra, trykk HER eller på bildet, skriv "Planfadder" i emnefeltet og skriv opp navn, adresse og mailadresse, så ordner jeg resten:-) Som Planfadder mottar du velkomstpakke med bilder og presentasjon av ditt fadderbarn, velkomsthilsen fra ditt fadderbarn, jevnlige rapporter om fadderbarnet og Plans programmer der barnet bor, samt Planposten. På Plans nettsider er det også veldig enkelt å sende brev til fadderbarnet, og vi får ihvertfall alltid svar på brevene vi sender. Det går noen mnd mellom hver gang fordi tar tid for Plan å få levert dem, så her sitter hele familien klistret hver gang det kommer et nytt i postkassen:-)

"You can´t save the world, but you can make a difference."

busy woman

Innlegget er i kategorien Tanker og meninger

Nå er vi der igjen. Der hvor dagene går i ett og jeg føler at jeg har hverken overskudd eller inspirasjon til å komme opp med fantastiske (og ikke minst interessante...!) blogginnlegg. Så spør jeg meg selv, er det "viktigere" å poste innlegg ofte selv om de er crappy, eller er det bedre å la det gå noen dager mellom hvert innlegg, og heller (forhåpentligvis) ha noe å formidle? Med tanke på at jeg ikke er en toppblogger som får hundreogførtitusen kommentarer på å fortelle hva jeg har spist til middag, foretrekker jeg definitivt alternativ nr. to. Jeg mener at det er viktigere med kvalitet fremfor kvantitet, selv om jeg ikke kan skryte på meg at hvert eneste innlegg er kvalitetssikret;-)

Jeg må bare få sagt det - jeg elsker jobben min! Det er nesten så jeg må knipe meg selv i armen for å sjekke om det faktisk er virkelig og ikke bare en drøm. Jeg kunne ikke fått en bedre jobb, jeg har verdens beste arbeidsplass med verdens skjønneste sjef og kollegaer. Jeg har perfekte arbeidstider, kort vei til jobben, masse fleksibilitet og....ja, nevnte jeg sjefen? Skjønnere menneske skal du lete lenge etter. Jeg føler meg ekstremt heldig som fikk denne jobben, og selv om det er et vikariat skal jeg yte mitt beste hver eneste dag. Og det er virkelig ikke noe problem, med den støtten jeg har kun etter tre uker. Hver eneste dag får jeg skryt, positive kommentarer og oppmuntring, og i dag fikk jeg til og med høre at jeg hadde så mye energi at de ikke hadde nok å fylle dagene mine med:-) Det er litt av et kompliment. Det er rart med det, men jeg har faktisk mer energi nå enn da jeg ikke jobbet hver dag. Og det er kun fordi jeg trives så vanvittig godt at jeg nesten blir helt på gråten av tanken på at én dag går vikariatet ut. Men den tid, den sorg. Frem til da skal jeg bare kose meg!

Nå skal jeg gjøre noe så spennende som å brette sammen et tonn med klær (seriøst, det kan ikke være langt unna!) og rydde kjøkkenet, før jeg skal krype til køys med boblespillet på telefonen:-) Jeg ønsker dere alle en fin kveld, og en fin helg når den tid kommer:-) 

i wish i was this fashionable

Innlegget er i kategorien Tanker og meninger










Photo credit: Weheartit

Noen mennesker er bare født sånn. De har et medfødt se-bra-ut-gen, og kunne sikkert kledd seg i søppelsekker og sett fantastisk ut likevel. (Apropos søppelsekker, ta en titt her, her og her.)

Av og til sitter jeg og leter etter inspirasjon på nettet, fordi jeg ikke er noe flink til å kombinere de klærne jeg har. Det blir det samme, gamle hver eneste dag, og jeg er i grunnen litt lei av det. Men ihvertfall, når jeg finner lekre bilder og antrekk (det meste av inspirasjon til oppnåelige antrekk finner jeg hos DagensOutfit) så innser jeg at jeg har jo mange av plaggene i skapet mitt! Problemet oppstår når jeg tar de på meg og innser at jeg ikke fikk lekre, lange bein av å ta på meg den samme buksen som "hun på bildet", ei heller naturlige lokker eller modellansikt. Og tar jeg en ekstra titt i speilet, oppdager jeg også at jeg var visst litt lavere og hadde litt flere kilo på kroppen enn "hun på bildet". Så da tar jeg av meg copycatklærne da, fordi jeg vet at jeg aldri kan bli like "fashionable" likevel.

Klesskapet mitt er overfylt, og halve garderoben ligger strødd utover soveromsgulvet. Likevel har jeg aldri noe å ha på meg. Hvordan kan det egentlig ha seg? Er jeg bare skikkelig dårlig på å shoppe klær som passer til meg, eller har jeg mistet fantasien til å leke med klær på samme måte som jeg leker med lys og kontraster i bilder, eller med fonter og farger når jeg designer logoer? Eller har jeg rett og slett bare blitt "gammel" og utdatert, og må innse at som tobarnsmor kan man (les: jeg) ikke være trendy lenger? Er bestemortruser og brødskalker i håret neste skritt, mon tro?

always believe in yourself

Innlegget er i kategorien Tanker og meninger



Always believe in yourself.

Follow your dream and reach for the stars.

Stay positive and have faith in what you do.

From time to time you will fail, but don´t give up because of your mistakes; Learn from them.

Don´t expect to please everyone, but appreciate those times you succeed.

When you´re feeling down, think of what you´ve achieved so far.

Never give up but believe in yourself, then you will reach your goal.

when the sky is grey

Innlegget er i kategorien Tanker og meninger



When the sky is grey, I feel grey...

Det regner sidelengs, og vinden er sterk. Fuglene flakser så fort de kan, og søker ly i de få tretoppene som ennå er kledd i blader.
Jeg ser ingen farger. Utenfor ligger det lange rekker av hus, men akkurat nå er de alle farget i nyanser av gråtoner.

Jeg vet at hvis man åpner øynene godt nok, så vil man se vakre ting selv i dette uværet. Friske pust av mennesker som trosser naturlovene med sine røde sjal og fargerike hatter, overlykkelige barn som plasker fornøyd i søledammene, uvitende små blomster som har glemt at vinteren er langt i fra over...

Jeg kan huske å ha sett det før, men mine øyne har glemt det. Fargepaletten er svart og grå, og regnbuens farger har gått i dvale.
Overveldende lykkerus er gjemt bak en skygge som ikke vil forsvinne. Maktesløsheten har overtak, og det finnes ikke en eneste ting jeg kan gjøre for å vinne over den.

Men én dag. Én dag, når viserne på klokken har snurret rundt og rundt uendelig mange ganger, når solen har tørket opp det verste uværet, og vonde følelser forsvinner over i gode minner...
Den dagen skal jeg lete etter fargene og smilene igjen.

next year

Innlegget er i kategorien Tanker og meninger

I år 2011 skal jeg...


...shoppe mindre. Eller, ihvertfall shoppe mindre spontant;-)


...trene mer. Tre kilo skal bort!


...spise sunnere / mer variert. I tillegg  jeg bli flinkere til å drikke vann!


...tilbringe mer tid i fine klær som gjør at jeg føler meg noenlunde fresh, fremfor joggebukser;-)


...skrive mer musikk, spille mer gitar og synge oftere.


...ta flere bilder!


...smile mer:-)


...være flinkere til å ordne meg på håret og ikke bare ha det løst eller slenge det opp i en hestehale.

Så gjenstår det å se om jeg klarer å gjøre 2011 til et sånt år, et år hvor "alt" blir bedre:-)
Jeg har også planer om å få meg en jobb og holde huset (litt) ryddigere. Det hadde vært fint!

Alle bildene er funnet på weheartit.

five years from now

Innlegget er i kategorien Tanker og meninger

Jeg er en tenkeperson. Jeg går ofte og tenker på litt for masse, og kan sitte en hel kveld uten å si et eneste ord fordi jeg bare grubler, funderer og har skikkelig tankekjør. Akkurat nå tenker jeg mye på fremtiden. Jeg har en deltidsjobb, men trenger noe mer. Penger er jo greit å ha når man har barn, huslån og studielån;-) Når ikke "alt" er på plass, er det vel naturlig å lure på hva fremtiden vil bringe og hvor man er i livet om noen år.

Om fem år håper jeg at jeg har drømmejobben. At jeg stortrives med det jeg holder på med, har gode og støttende kollegaer og rett og slett gleder meg til å gå på jobb hver eneste dag. Jeg håper jo selvsagt at drømmejobben dukker opp før, men det er en fordel å være realistisk:-)

Jeg ønsker meg flere barn, ihvertfall ett til. Jeg håper virkelig at jeg har fått det innen fem år.



Det er ikke til å legge under en stol at jeg, som den romantiske drømmeren jeg er, håper på et frieri og et nydelig bryllup:-) Jeg har sagt til samboeren min at jeg vil gifte meg før jeg fyller 30 år, så da har han fire år på seg;-) Håper det skjer før:-p


I og med at jeg kjøpte min første leilighet som 19-åring, håper jeg at når jeg er 31 år, bor jeg i drømmehuset jeg skal bo i "for alltid".

Hvor tror du at du er om fem år? Hva er dine ønsker, og hva er dine realistiske tanker?

Photo credit: weheartit

memories

Innlegget er i kategorien Tanker og meninger






Paris, januar 2009





Amsterdam, mars 2009

På kalde høstdager er det godt å mimre tilbake til romantiske kjæresteturer, hvor varm kakao, flettede hender og fine ting var det eneste som stod i fokus:-)

one sheep two sheep no sheep at all

Innlegget er i kategorien Tanker og meninger

Nå som det er på tide å legge seg, kom jeg til å tenke på en kveld her for noen dager siden hvor jeg ikke fikk sove. Jeg bestemte meg for å telle sauer, og startet naturlig nok på én. Jeg talte og talte og ble i grunnen bare mer våken fordi jeg prøvde å konsentrere meg om sauene (...) Men idét jeg var kommet til nr. 141, oppdaget jeg at jeg faktisk ikke hadde sett en eneste sau! Alt som kom opp i hodet mitt da jeg prøvde å fokusere, var en...

...enslig, brun ku! Jeg ble litt irritert siden jeg hadde kommet godt i gang med tellingen før jeg fant ut at jeg tydeligvis prøvde å lure både meg selv og fantasiene mine, så jeg knep øynene hardt igjen og spolte tilbake for å prøve på nytt. Men jo mer jeg prøvde, jo klarere ble synet av denne brune kuen med store, svarte øyne og tynnslitt skjegg.

Det høres jo virkelig snodig ut, men jeg så for meg alt. Det vil si - jeg så for meg hvor sauene endte opp når de hadde hoppet over gjerdet og nådd friheten. Det var endeløse, grønne sletter med fjell i bakgrunnen, det var idyllisk og fritt slik man bare ser på film (eller i drømmene...), det var grønt gress og tett i tett med frodige trær. Ja, det var rett og slett paradis for enhver sau, det er jeg sikker på! Problemet var jo bare at sauene mine var usynlige og kuen nektet å hoppe over gjerdet, så dermed ble tellingen forgjeves og jeg endte opp med å fundere på når mine manglende evner til å fantasere inntraff drømmene mine...


Photo credit: weheartit // google

Monajenten

27, Bergen

Sko, grafisk designer, kjole og draktsyer, fotografering, musikk, mote, mamma, fruen til min kjære, tankefull, ønskedrømmer og lilla.

Legg til som venn

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

Bloggdesign fra


Copyright

blogg.no leverer teknologien bak land of dreams. Bloggen skrives av © Monajenten og er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse. Forfatter er selv ansvarlig for innhold. Henvendelser kan rettes til hjelp@blogg.no.
hits